tirsdag 26. juni 2012

Oppussing av kaffe-service

Tenkte jeg skulle blogge litt om hvordan man pusser opp sølv korpusarbeid siden det var det hele arbeidsdagen min i dag gikk ut på.
Korpus er alltid slit å pusse opp, fordi det ofte er så store objekter at det er vanskelig å polere dem på vanlige poleringsmaskiner. Derfor bruker man diverse sølvpussemidler, selv liker jeg å bruke noe som heter Pol. En tube med noe rosa krem greier som lukter sterkt av bilvoks.

Settet jeg i dag skulle pusse opp var ett ganske stort og kraftig kaffe-service med fat i 925 sølv. Ganske tungt og stort men heldigvis uten siselering.

Her skal dere få en haug med FØR bilder. Det er ikke så veldig ille men ikke godt nok til å selges...

Kaffekanna




Sukkerskåla.



Fløte/melkemugga som jeg allerede hadde pusset opp for en stund siden. Den trenger en ny omgang, men bare for å sammenligne:


Og fatet... Desverre så var fatet utrolig stygt og ripete, noe jeg ikke kunne gjøre noe med.



Som dere ser, ikke særlig pent...

Men la oss begynne å pusse litt... Når man pusser slike ting, også slike sølvkopper og ting som man fikk i dåpen, så hjelper det ikke å dyppe det i sølvdipp. Flatene er for store at det ikke vil bli blankt igjen, derfor er det greiest med diverse typer kremer eller lignende, helt vanlige sølvpussekluter uten noe ekstra kan også funke, men det er ikke optimalt... Men det å kombinere slike kremer MED pussekluter er kjempegreit, men jeg foretrekker uansett å bruke vanlig papir av slaget tørk.

Når man så pusser så er det viktig å ikke ha for mye av kremen på papiret/filla når man pusser, selv om jeg her på bildet under har for lite...

Så er det bare å gnukke og gni til filla og kremen er svarte som blekk og gjerne litt til. Man trenger ikke å snu om på filla selv om den begynner å bli svart. Selv så bytter ikke jeg om før papiret er i fillebiter! Og ikke bry deg med å pusse til du har pusset bort all kremen, det gjør man i en egen vending etterpå.

Slik ser papiret ut når man kan finne seg ett nytt...
 

Om du bruker ringer det greit å ta av dem før man pusser for ikke å lage unødvendige riper i korpuset. Selv er jeg veldig forsiktig siden jeg aldri tar av meg ringene mine. Og man bør ikke være redd for å bli møkkete på fingrene, for det blir man!
Når jeg først er i gang her så kan jeg også nevne at det svarte er ikke møkk, det er bittesmå partikler av metallet som blir "skrapet" av med kremen, men ta det med ro, det sliter ikke så mye som man skulle tro. Det vil ta mange år med pussing før man sliter ut korpus ved pussing, og da snakker jeg om de med siselering, slike flate objekter som dette blir egentlig aldri slitt, uansett hvor mye man pusser..

Når man har pusset ned hele så tar man en ren del av filla/papiret eller finner nytt for å tørke av all kremen for så å gjøre det skinnende blankt. Man kan ta en siste puss etterpå med en håndduk eller microfiberklut.

Da blir det blankt å fint kan du tro!



Fatet ble ikke helt greit, men det ble brukbart!
Det allerbeste hadde jo vært om man hadde sendt det til galvanisering, men det koster mer enn det er verdt om man skal selge det videre som vi gjør.

Så, da håper jeg at dere har lært noe nytt og fornuftig! Dette tok meg hele arbeidsdagen! Eller iværtfall fra klokka var halv 10 til 14...
Men nå skal jeg sette meg å strikke! Det har jeg savnet!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar