WIP: to tegninger til juleutstilling

Som noen av mine faste lesere som har hengt med en stund nå kanskje vet så er jeg medlem av Oppdal Kunstlag. Det går da ut på at jeg henger meg med på diverse utstillinger som kunstlaget har iblant, noen er faste mens andre kan være mer temautstillinger. Dere husker vel kanskje også at jeg postet denne tegningen for en stund siden som jeg sendte avgårde til Inge Krokann utstillingen tidlig i høst?

Vel, jeg hadde originalt tenkt å ha med flere bilder til denne utsillingen, men jeg hadde ikke tid til å lage fler. Derfor ble de få ideene jeg hadde, satt på vent til å eventuelt brukes til juleutstillingen. Nå er det ikke lenge igjen til juleutstillingen og dumme meg har utsatt og utsatt dette nok en gang... Tegning er ikke særlig motiverende for meg for tiden så ting tar tid, det hjelper heller ikke at jeg har stresset og prioritert julegaver frem til nå.
Uansett, jeg fikk endelig satt meg ned og skisset og planlagt to bilder til fra samme sang som bildet over, "Songin hinna Søber".

Den øverste bildet her, det med bjørnen er tatt fra tredje vers som lyder som følger:

Molta attpå myrom,

mat år brom-brom-dyrom.

Mor ska be så blidt ho kan:

"Etl-att bitte

litte grand!"

Sullam lull,

bøtta full

med molt fæ mor åt bâne.

Det forteller da om mora som skal plukke multer til seg og barnet til vinteren men bjørnen går på myra og eter bærene, selv om hun da får gått og plukket ei bøtte full etterpå. Jeg prøver da å portrettere bjørnen på en multemyr, ganske enkelt og greit.

Det andre bildet er basert på siste verset:

Mang ein gong har draumin

runne liksom straumin

gjønom alle

lange år

fram imot

så god ein vår,-

sullam lull

lite gull, da ska mor sjå att de,-

sullam bân,

lullam bân,

da ska mor få att de!

Dette verset kan tolkes på flere måter, enten at barnet ikke døde i nest siste vers som jeg da tegnet det første bildet fra, eller da at moren døde iløpet av vinteren og da får igjen barnet i himmelriket. Trist som pokker og jeg får frysninger hver gang jeg leser igjennom det.

Derfor tegner jeg da moren som holder barnet midt i en stråeng av noe slag. 

Når jeg tegner disse metodene så bruker jeg en forholdsvis ny metode som jeg ikke har jobbet noe særlig med før, man kan si det er litt juks men det er effektivt. Jeg har først da skisset opp selve bildet på ett ark og gått over hovedlinjene med svart tusj, deretter legger jeg bildene på ett lysbord og ett blankt ark over og bruker tusjer til å farge inn elementene på det nye arket. På denne måten slipper jeg alle blyantstreker samt tusjstreker. Bildet ser mye bløtere ut og egentlig så gir det et mye bedre resultat når det er snakk om bilder som skal på utstilling.

Her har dere ett WIP bilde av tegningene, som dere ser så har jeg bare såvidt begynt å farge inn elementene. Når jeg har fått alt farget med tusj (jeg bruker Touch marker om noen lurte) så går jeg over med fargeblyantene mine (Prismacolors om noen lurte) for å skygge in detaljer i klær, ansikt, pels og skogen. Tusjene gir ett veldig skarpt og skrikende resultat, så blyantene roer ned alt og gir bildet mer liv.

 

Slenger også inn noen bilder av meg i aksjon!

Det er ganske tidkrevende arbeid så jeg er glad for at jeg har data og kaffe!